Vive le France!

Nå kommer en lenge etterlengtet og myteomspunnet blogg!
Kanskje ikke så mye av det siste men....Den blir lang!

I alle fall så har jeg vært en tur i Frankrike med mamman min og søskena mine (Hilde, Andreas og Guro).
Vi ankom Charles deGaulle (flyplassen i Paris) på onsdagen og hentet leiebilen og kjørte til Mont Saint Michel, som er en av verdens underverker. Veldig fint og svæært, gikk rundt i hele bygningen med audioguide den andre dagen, og der var det mange spennende rom. Litt artig å gå der og tenke på at det har gått munker og fanger og all slags folk der for mange hundre år siden. Man kunne også gå rundt hele øya når det var lavvann, men vi måtte være forsiktige pga a det var kvikksand noen steder. Var veldig spesiell stemning der, verdt å se, men en litt kjedelig plass å bo for alt inne i den byen stengte kl syv, og alt rundt hotellene der vi bodde stengte kl ni. Woohoo partyy! ...eller ikke. Vi skulle egentlig se at høyvannet kom inn den dagen vi dro derfra og, men det var en time senere enn vi trodde så da bare spiste vi og dro.
Hadde noen pikniker i en av hagene oppe ved klosteret, og det var veldig koselig. Den ene var frokost fordi vi ikke gadd å betale 10 euro for en frokost på hotellet som bestod av bare søte ting som croissant og syltetøy.
Vi dro også til en av byene som lå i nærheten, Avranches, i og med at det ikke var så livlig rundt Mont Saint Michel.
Det var en koselig liten fransk by som var et av stedene som mange militærtropper delte seg fra da de skulle spre seg til forskjellige poster under andre verdenskrig.
dsc1067dsc1065dsc1031dsc0863

Så bar ferden videre til chateauet vi skulle bo ved som lå mellom Sottevast og Valognes.
Der var det utrolig fint...og nesten litt for idyllisk. Etter litt om og men av leting med og uten GPS fant vi innkjørselen til Chateau pont Rilly og kjørte nedover en lang allè.
Foran oss så vi et utrolig flott fransk herskapshus (slott). Over veien trippet små sorte sauer, og på høyre side av brosteinsveien vanket det esler, gjess og gjeiter.
Da vi kjørte gjennom den sorte smijernsporten så vi fasaner som lusket rundt hjørnene sammen med en flokk høner og en utrolig flott og stor hage. Vi stoppet bilen og ut den store døren kom en søt liten fransk dame som skulle vise oss hvilket hus vi skulle bo i. Hun gikk tilbake ut porten og oppover grusveien frem til det lille bakeriet som vi skulle leie.
Det var også utrolig koselig. Veldig typisk fransk. Og da vi kom inn luktet det stenovn, tjere og treverk. Kjempefint og nyoppusset der var det og. Tror vi alle forelsket oss litt i det stedet med en gang. Hadde absolutt ikke hatt noe som helst imot å bo på et sånt sted.
Dagen etter så dro vi til Valognes i barnedåp til lille Klara, som er datteren til Guro, en av mammas venninner og min søsters fadder.
Moro å være i dåp i en så stor stenkatedral...og i og med at presten snakket fransk, så var det mer interessant å kikke på glassmaleriene og søylene enn å se på han.
Selkapet foregikk i huset til Phillipes (Klaras far) foreldre. Det var et stort, gammelt og flott hus, men en koslig hage som minnet litt om hagen i Secret Garden. Der spiste vi tomat og mozarella salat og kamskjell til forrett (kamskjell er ikke noe godt). Til middagg fikk vi helstekt gris og potetsalat og til dessert var det jordbær og bringebær med creme freche...og egentlig masse rare oster, men de ville jeg ikke ha.
Dagen etter kom Guro til der vi bodde og vi spiste piknik med rester fra dåpen i hagen utenfor bakeriet vi bodde i. Så gikk vi tur rundt slottet hvor jeg møtte fettern til Grem! Han var ikke lik i utseende, men oppførte seg prikk likt. Så hånden min ble litt oppklort. Menmen... Vi var også inne i reskapsskjulet som nesten var like stort som bakeriet vi bodde i. Og der skremte andreas masse høner som gjorde at en av de nesten fløy på meg og ut døra så jeg hoppet ned trappa samtidig som høna! Må ha sett utrolig teit ut.
Senere på dagen dro vi innom huset til foreldrene til Phillipe igjen, for søstern min hadde klart å tryne i en bakke og ødelagt foten sin så vi skulle ha støttebandasje.
Det ble da til at vi skulle dra på Utah Beach en tur.
Det var en spesiell opplevelse og se en strand hvor det har dødd så mange amerikanere.
Jeg og broren min gikk rundt og så på bunkersene som tyskerne hadde satt opp og fortsatt sto omtrent like hele.
Det var også en jernsak i vannet som de brukte for å kjøre i land biler og lignende.
Da vi gikk for å se på bunkersene fant jeg masse fine skjell som jeg tok med for å lage smykker av, og rusten piggtrå som muligens kan ha vært fra krigen. Tok masse bilder og lekte litt med Klara og ble fanget på en sandbanke da høyvannet kom!
På kvelden dro vi til Barfleur som liksom skulle være en utrolig flott havneby med masse restauranter...der ble vi litt skuffet, for det var ikke noe fint der egentlig, og var ikke så mange spisesteder der heller. Men, de hadde god mat.
Noe litt sært var da jeg skulle på do og kom inn døra for å spørre hvor den var.
Der stod to franske unge kelnere som prøvde å være morsomme.
Fransk dude: "Bonsoir!"
Hanne: "Bonsoir, where is the toilet?"
Fransk dude: "IT'S ME!"
Hanne: "Hehe, OK...YOUR the toilet!?"
Fransk dude: "haha, up the stairs!"
Hanne: "ok...Merci!"

dsc1200dsc1431dsc1468dsc1370dsc1249dsc1216dsc1559dsc1494

Dagen etter var det pakking og reising videre til Paris!
Det var en lang kjøretur, så jeg og søstern min hørte litt på Coffebreak French for å lære oss et par franske fraser.
Ogås sov vi en stund.
På veien nedover var vi på litt sightseeing også. Da var vi først innom en by som het Granville hvor vi spiste is, og etterpå dro vi på den tyske kirkegården hvor det lå over tjue tusen tyske soldater fra andre verdenskrig. Ganske speisellt å se, og det endret litt synet mitt på hvordan det hadde foregått egentlig. Jeg er ikke spesielt begeistret for tyskere pga Hitler, men da jeg så alle gravene og alderne på soldatene (så sant det stod navn og når de hadde dødd og var født om de visste det)- så tenkte jeg over hvor unge de egentlig var; 17-22 og noen eldre, men skjeldent noen som var over tjue. Og mange av de hadde ikke engang valgt å dra ut i krigen selv en gang. Veldig spesiell opplevelse, får en til å tenke.
Etter dette dro vi videre til den amerikanske kirkegården. Den var enda mer overveldene. Her lå det ikke fullt så mange som på den tyske, men likevel så var synet helt annerledes med alle de hvite korsene (eller jødestjernene om soldaten var jødisk). Uansett hvilken retning du snudde deg var korsene stilt opp i en rett vinkel...det er mål på millimeteren. Som alt annet amerikansk så var minnesmonumentene digre og skriftene som stod som heder til soldatene var veldig...vanskelig å beskrive, men det oste amerikansk av det...mener å huske at en av dem var slik: "Here lies the souls of those who gave their lives for our country - and to them we owe our respect and life." bare enda mer amerikanisert skrevet.
Vi var også inne i guestsenteret der hvor det var masse skrevet om d-day, og utstilt masse personlige eiendeler, våpen og lignende fra soldater. Det gikk også noen videoer og man kunne høre taleopptak fra soldater som hadde gått i land på d-day og kjempet mot tykerne i Normandie.
Noe jeg synes var VELDIG kjipt var at vi ikke fikk gått ned på Omaha Beach, som var den av strendene jeg ville se mest i og med at det var på denne det var verst da de gikk i land. Den blodigste stranden under D-day 6 juni 1944. Men så var det den derre dumme leiebilen som måtte leveres og mamma og søskena mine som mente at når man hadde sett en strand så hadde man sett dem alle (FEIL).
Ferden bar så til Versailles hvor vi skulle levere bilen. Det rakk vi akkurat og tok toget inn til Paris.

dsc1635dsc1643dsc1861dsc2097dsc2068

Paris. Wow...for en svær by.
Første kvelden var vi slitne og skulle ut å spise. Vi gikk fra hotellet etter at alle hadde skiftet og kikket litt på menyer og fant til slutt et sted kalt La Coupole. Det var et sinnsykt sted. Dritsvært og stappet fullt med masse gjester.
Har aldri sett en så stor resturant før. Bra service, god mat og showing. To stykker hadde bursdag og lysene ble slått av og alle kelnerne stilte seg i en lang rekke og sang bursdagssangen og kom med en svær kake med fyrverkeriting på! Og om man bestilte indisk mat, så kom det en indisk mann i full indisk drakt med turban og det hele og serverte! Dritkult sted!
Dagen etterpå var det syntitting (sightseeing) så det holdt. Først gikk vi mellom masse gater (som med vilje var en omvei til Eifeltårnet), hvor vi så masse bygninger og butikker.
Vi ble lurt av en tigger med verdens mest geniale tiggertriks. Han latet som han fant en gullring som han ga til mamma, og begynte å gå vekk...også snudde han seg og lurte på om han kunne få penger til lunsj.
Så gikk vi til Eifeltårenet og fant en båt som gikk på Seinen som man kunne hoppe av og på for å se på ting. Vi dro til Notre Dame, så utsiden av Louvre (det var stengt den dagen) og gikk opp Champs Elysses for å se Triumfbuen. Men gaten var stengt pga det var et eller annet oppstyr med noe presidentkortesjer akkurat da.. (typisk) så da shoppet vi litt klær og dro tilbake til båten igjen. Det var myyye trasking, og slitne ben, også så SINNSYKT varmt.
Da var det digg med en øl på en uteresturant (hvor forøvrig en kelner syntes jeg skulle gjøre som broren min og gå toppløs) i en park like ved Louvre.
Dagen etter det dro vi til Eifeltårnet og dro hel til topps! Der møtte vi en Yakuza! Han var veldig kul. Han hadde gullbukser, rosa slangeskinnsstøvler, sort skjorte og halvlang sort frakk og et artig slips, og store solbriller og typsisk japsehår! Han hadde med seg halve slekta av damer som han passet på. Og jeg tok snikbilder!
Etter det dro vi en tur til Montmartre (hvor Amelie er innspilt) og så på en basilika der også, som het Basilisque du Sacrè-Cæur.
Der kjøpte vi også mange små morsomme ting i butikker som het Pylones og spiste lunsj på en italiensk restaurant og skrev kort mens det regnet som bare det ute.
På kvelden dro vi ut og spiste og dro deretter på en pub hvor vi traff på to rare koreanere som studerte engelsk i Dublin! Og han fyren ble helt i fyr og flamme da han fant ut at faren hans som drev med catering i Korea hadde jobbet for samme selskap som pappa gjorde da han var der og jobbet, nemlig samsung! Han tok helt av og sa OOOOOO, og snerpet sammen leppene og fikk enda mindre øyne enn han hadde fra før. Han MÅTTE få mail og nummer til oss sånn at han kunne prate med oss hvis han skulle til norge også. Og GUD så glad han ble da de fikk et keykard fra skisenteret i svarstad. WOOW..hehe, rar fyr.

Dagen etter, siste dag, var kun til shopping i noen timer før vi skulle på flyplassen og reise hjem. Da brukte vi egentlig halvparten av tiden på å finne frem til den gata som vi skulle handle i, og fikk ikke kjøpt så alt for mye til å begynne med. Broren min fant sko og jeg var inne på Zara mens mamma og de andre var inne på en svæær matbutikk hvor de hadde ALT. Til og med voss vann som vi kjøpte med oss da vi var der dagen før =).
Og såklart fant jeg noe der bare jeg gikk lenge nok! Null stress ;p
Så ble det litt stress og vi rakk ikke spise lunsj ute, så det ble bare noen sandwitcher fra en butikk. Men det var greit.
Så bar turen til flyplassen og hjem til Norge. På flyet satt jeg vedsiden av en mor og datter som var godt oppi åra...Moren var i alle fall åtti.
Hun var en artig skrulle, og hun ønsket meg lykke til videre med livet da vi landet.

Takk for fin tur, mamma!
Og takk for meg, og en lang blogg.


Her er flere bilder, uredigerte sådanne:
Frankrike

5 kommentarer

Hundrings

06.jul.2008 kl.23:23

Ja - der kan du se! Drittdyr!

Hundrings

07.jul.2008 kl.00:14

Det morsomme er at hele historien er sann!

Jannicke

07.jul.2008 kl.13:25

Ahh! Høres ut som en kongetur!! Heldig du er:)

Husbloggen

07.jul.2008 kl.14:18

Hørtes ut som en gøyal tur :)

Mamma'n

29.jul.2008 kl.23:11

Takk for fin tur sjøl, kommer høyt opp på lista over beste ferieopplevelser... Vi er heldige!!! Flott referat fra turen, men, noen små feil kunne jeg finne, turen innom Granville var når vi kjørte til Valognes, og anda til Klara kaller hun Canna (fordi and er canard på fransk) og vi spiste østers til forrett, og joda det er godt....;)Klemmer fra mamma

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

23, Lardal

Freelance grafisk designer. Studerer for tiden en BA - Grafisk Design i Auckland, New Zealand. Tar gjerne på meg designoppdrag av de fleste slag (trykk, web etc). Send e-post til comatosedesign(a)gmail.com om det er interesse. Hjemmeside: www.comatosedesign.com

Norske blogger

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits